Hvilken U-verdi bør du velge?
Har du gamle vinduer og dører kan du få bedre bokomfort og spare penger på strømregningen ved å bytte dem ut med mer moderne varianter som isolerer bedre. Men det er ikke alltid så lett å vite hvilke anbefalinger som gjelder for din bolig. For å finne ut av det, kommer vi ikke unna begrepet U-verdi.
Hva er U-verdi?
U-verdi er et mål som angir en bygningsdels varmeisolerende evne. Det regnes ut ved å finne ut hvor stor varmemengde, målt i wattime (Wh), som i løpet av en time strømmer gjennom 1 kvadratmeter av konstruksjonen når temperaturforskjellen mellom den innvendige og den utvendige siden er 1 °C.
U-verdien til vinduer og balkongdører er en kombinasjon av hvor bra glasset, rammen og karmen isolerer. Jo lavere U-verdi, jo bedre er isolasjonsevnen.
Vi bruker tre grupperinger på vinduer og dørers U-verdi:
- 1.2 (bra)
- 1.0 (bedre)
- 0.8 (best)
Disse beregnes på et referansevindu med størrelse 1230x1480 millimeter. U-verdien varierer nemlig utifra størrelse på vindu, og jo større vindu - jo bedre U-verdi får det.
Krav til U-verdi
Reglene rundt U-verdi har blitt skjerpet opp igjennom årene, og avhengig av om du bygger nytt eller skal bytte ut eksisterende vindu, stiller myndighetene ulike krav til U-verdi.
Bytter du ut vinduer i et eldre hus er kravet at ingen vinduer skal ha høyere U-verdi enn 1,2 og du vil i utgangspunktet kunne klare deg med tolags-glass.
I nybygg kreves U-verdi på minst 0,8 og du må altså gå for vinduer med trelags-glass.
U-verdi i hytter
I nye fritidsboliger er det egne krav som gjelder:
- Mindre enn 70 kvadratmeter - ingen krav til U-verdi
- Mellom 70-150 kvadratmeter - minstekrav om U-verdi på 1,2
- Større enn 150 kvadratmeter - gjelder samme krav som for nye boliger (0.8 i U-verdi).
Vinduer på fjellet
Produkter som monteres på fjellet krever trykkutjevnet glass grunnet fare for sprekk, kuving og lekkasje. Grensen for trykkutjevning er 700 meter (3-lagsglass) eller 900 meter over havet (2 lags glass).
Årsmiddeltemperatur og høyde over havet må oppgis av kjøper, og utvalget av funksjonsglass er begrenset. Glasset vil være herdet, og trykkutjevning medfører ekstra kostnader.
Slik finner du U-verdien på dine vinduer
Skal du bytte vinduer i en eldre bolig og vet hvilket år det ble bygget, kan du finne sannsynlig U-verdi for vinduene utifra hvilke krav som ble stilt i byggeforskriftene på den tiden:
År | U-verdi |
---|---|
Byggforskriftene 2017 | 0,8 |
Norsk standard for passivhus 2013 | 0,8 |
Byggforskriftene 2010 | 1,2 |
Byggforskriftene 1997 | 1,6 |
Byggforskriftene 1987 | 2,4 |
Byggforskriftene på -60 og 70 tallet | 2,6 |
Byggforskriftene på -40 tallet | 2,8 |
En annen måte å finne det ut på er å holde en lighter inntil glasset. På et to-lags isolerglass vil du se fire flammer. Dersom alle flammene er gule, har du et isolerglass uten energibelegg og vinduene har en U-verdi på 2,8 eller dårligere.
Dersom du ser en blå/lilla flamme, har du en U-verdi på 1,6 eller bedre i glasset. Dagens standardvinduer har U-verdi på 1,2 eller bedre.
Anbefalinger U-verdi
Anbefalingene fra Enova er at du ved en rehabilitering alltid går for vinduer med U-verdi 1.0 eller bedre. Vi anbefaler at du går for best mulig U-verdi når du uansett investerer i nye vinduer. Da er det 3-lags glass med U-verdi på 0.8 som gjelder, og du er sikret best mulig bokomfort med lavest mulig fyringskostnader.
Råd ved valg av U-verdi
Vi har til slutt samlet noen råd i forhold til valg av U-verdi:
- Store vinduer har bedre U-verdi enn små, men vegg isolerer fortsatt bedre enn vinduer.
- Husk at vinduets isoleringsevne også er avhengig av riktig tetting og isolering rundt vinduet. Hvis du er i tvil om du kan gjøre denne jobben bra, sett noen profesjonelle på saken.
- Vinduer med gjennomgående sprosser har dårligere U-verdi fordi glasset er delt opp i flere mindre deler.
- Velg vinduer som er kontrollert av Norsk Dør- og vinduskontroll for å være sikker på at produktene er beregnet for norske forhold.